Viser arkivet for februar, 2011

Skal dugnadsarbeid kritiseres?

Det samme frasene går igjen i alle sporter og idretter: Uten dugnadsinnsatsen hadde vi ikke kunne overlevd. Det samme gjelder Rally Finnskog. Men hvordan skal man kvalitetssikre dugnadsinnsatsen?

Det jeg sikter til, går på tidtakningen under Rally Finnskog. Det er ingen hemmelighet at dette var et stort problem, spesielt fredagskvelden. Klagene var mange, og stressfaktoren ble enda større for arrangøren. Hvor kjernen til kollapset var, har jeg ingen formening om. Det eneste jeg vet, er at dette er ikke Rally Finnskog slik vi kjenner det fra tidligere arrangementer. I et løp som ellers har gått knirkefritt i snart 30 år, dro den elendige resultatservicen kvaliteten langt ned for selve arrangementet. Selv om det var lite eller ingen forsinkelser, godt vakthold, en gjennomført rallyradio uten problemer, var resultatservicen blant de dårligere ut i fra dagens teknologi. Men om det er internettservice eller ei, det var nok i tidskontrollene det sviktet. Og små menneskelige feil irriterte svært mange deltakere og tilskuere.

Personene som sitter i tidskontrollene på et rallyløp, er utelukkende dugnadsjobb for arrangøren og arrangørklubben. Løpsleder Kjernsli uttrykte i god tid før løpet at han har slitt med å få med folk til å bidra under Rally Finnskog. Det gamle arrangørstaben som har holdt dette gående i mange år, minker sakte men sikkert, og tilveksten er dårlig. De som først tok på seg viljen til å sitte og regne ut tidene på førerne, er kanskje de som har tabbet seg mest ut denne helgen. Minuttfeil skjer ofte på alle løp, og godtas så lenge dette kan rettes opp gjennom kartleserens stoppeklokke og logiske tidsdifferanser i forhold til etappetid og motorklasse. Men når feilene begynner å gå på sekunder og tideler, er det åpenbart at tidskontrollpersonellet overhodet ikke har gjort jobben sin. Enten har de ikke fulgt med i timen, eller så har de rett og slett tatt feil tid på feil bil. Da blir det plutselig vanskeligere å rette opp de grove feilene.

Sekretæriatet satte oppe til langt på natt til lørdag for å rette opp i de stygge feilene fra tidskontrollpersonellet. Men skal dette kritiseres, og skal alle skjæres under én kam? Her er det folk som stiller opp helt frivillig, nærmest tvunget for alt jeg vet, for at arrangøren skal kunne kjøre de etappene de ønsker. Å regne pluss og minus bør ikke være vanskelig. Som kartleser vet jeg hvordan tidskortene ser ut hvordan utregningene foregår. Overhodet ikke vanskelig så lenge starteren har satt riktig starttid, og måltiden stemmer på minuttet. Dette kan jeg som kartleser kontrollere selv, og jeg hadde ikke problemer med dette under de etappene jeg var med på under finnskogen.

Er det i opplæringen det har skjedd en svikt? Har det vært sabotasje? Hvor blir det av de stødige tidskontrollantene som har vært med i alle år, og fått dette til å fungere i flere tiår?

Man skal være evig takknemlig for alle frivillige som stiller opp i all dugnadsammenheng, men skal elendig innsats straffes eller oversees? Hva Rally Finnskog vil gjøre med dette framover vet jeg ikke, men de har helt klart hatt sine bedre dager når det gjelder resultatservice og tidskontroll.

Bare å kjøre på!

Skal jeg tro Bertil Klarins lovord om et samarbeid med nordmenn for å få til en enda bredre VM-runde, er det bare en ting å si: Kjør på!

Å få til samarbeid om å utveksle etapper med hverandre, er unikt i rallysammenheng, og må utnyttes for hva det er verdt! Svenskene vet hva de får når de kjører på norske veier i Finnskogen, og vi nordmenn, i alle fall finnskoginger, vet hva vi har å tilby av lokale rallyveier. Under Svully Rally Dahbi i fjor uttalte både Petter Solberg, Stig Rune Kjernsli og Even Wiger at det kan holdes et helt rally-VM rundt Svullrya, hadde det ikke vært for av logistikken og infrastrukturen setter en rolig stopper for dette.

Nå ligger altså muligheten å samkjøre Rally Sweden med en håndfull av norske klassiske rallyveier. I mine øyne er det en mye bedre løsning, framfor å slite med det økonomiske, det komersielle og det organisatoriske rundt det å dra i gang et rallyløp. Det kan vi overlate til svenskene som tross alt har EU-midler og kompetanse til å gjøre dette. Vi nordmenn kan gjøre det vi er best på; å bidra til å arrangre. Å levere blant de beste rallyveiene!

Samtidig betyr dette svært mye for glåmdalsdistriktet. Vi trodde alle mann at en norsk VM-runde ville være en folkefest for hele landet. Vi må stikke fingeren i jorda og innse at den norske VM-runden kun var stort for oss på østlandet. Tor Solbergseter sa så fint til meg: “Det kommer aldri 250 000 for å se på Rally Norway. Det kom kanskje 20 000. Vi må huske på at det er mange hoder som ble telt flere ganger.”

Men for oss i distriktet er dette verdifullt. Ingen annen region har vel en større rallyinteresse enn nettopp glåmdalsdistriktet. Gamle tradisjoner, mange lokale førere gjennom tidene, vår nærhet til Petter Solberg og den solide staben rundt Rally Finnskog har vært med på å forme rallygløden hos mange i regionen.

Derfor må vi ta i mot med åpne armer det svenskene ønsker å tilby oss, og vi må gi tilbakedet vi kan. På den måten kan det likevel bli folkefest med rammer av rally!

Etappen på Løvhaugen kan være en start på mer rally-VM i distriktet uten at vi skal bry oss om økonomiske spørsmål. Det morsomste er at svenskene, med Bertil Klarin i spissen, selv ønsker å være med på denne leken!

Annonse